Nervemennesket i "Buddy"

Den norske filmen "Buddy" fra 2003, handler om Kristoffer som bor i bokollektiv med kameraten Geir og leilighetens eier Stig Inge. De tre trives godt i lag, og er som hvilken som helst kameratgjeng. I leiligheten virker det som de alle er tre normale personer, men sannheten er jo en annen. Stig Inge er nemlig ikke som alle de andre - han setter aldri en fot utenfor Tøyen. Hvorfor skulle han det, når han har alt han trenger der?

Noe er galt med Stig Inge, vi kan ikke helt forstå det. Alle som ser "Buddy", og også samtlige i "Buddy" vet at det ikke er skummelt eller farlig å gå utenfor Tøyen. Og at han har reist rundt i hele verden før han plutselig bestemte seg for å bli stuck på Tøyen, gjør det hele kanskje enda mer uforståelig for oss "vanlige mennesker" i det "vanlige samfunnet".

Stig Inge er jo nervøs. Nervøs for hva som venter der ute, nervøs for omverdenen. Han ser ikke verden på samme måte som oss andre, han er ikke trygg på omgivelsene sine. I Stig Inges øyne får vi se verden som uforklarlig, skummel, og uforståelig. Like uforståelig som vi oppfatter hans situasjon. Dette gjør jo Stig Inge til et utskudd og en outsider.

Men på mange måter kan vi jo si at Geir og Kristoffer også er outsidere - og nervemennesker. De er det kanskje ikke i like stor grad som Stig Inge, men man merker hele tiden at de føler seg utilpasse og nervøse. De bare er det i en mer "vanlig" form. Det som vi ser på som store problemer tar kanskje ikke like stor plass i Stig Inges hode, men det gjør de "små" tingene, som å gå utenfor Tøyensenteret.