Den norske filmen "Buddy" fra 2003, handler om Kristoffer som bor i bokollektiv med kameraten Geir og leilighetens eier Stig Inge. De tre trives godt i lag, og er som hvilken som helst kameratgjeng. I leiligheten virker det som de alle er tre normale personer, men sannheten er jo en annen. Stig Inge er nemlig ikke som alle de andre - han setter aldri en fot utenfor Tøyen. Hvorfor skulle han det, når han har alt han trenger der?
Noe er galt med Stig Inge, vi kan ikke helt forstå det. Alle som ser "Buddy", og også samtlige i "Buddy" vet at det ikke er skummelt eller farlig å gå utenfor Tøyen. Og at han har reist rundt i hele verden før han plutselig bestemte seg for å bli stuck på Tøyen, gjør det hele kanskje enda mer uforståelig for oss "vanlige mennesker" i det "vanlige samfunnet".
Stig Inge er jo nervøs. Nervøs for hva som venter der ute, nervøs for omverdenen. Han ser ikke verden på samme måte som oss andre, han er ikke trygg på omgivelsene sine. I Stig Inges øyne får vi se verden som uforklarlig, skummel, og uforståelig. Like uforståelig som vi oppfatter hans situasjon. Dette gjør jo Stig Inge til et utskudd og en outsider.
Men på mange måter kan vi jo si at Geir og Kristoffer også er outsidere - og nervemennesker. De er det kanskje ikke i like stor grad som Stig Inge, men man merker hele tiden at de føler seg utilpasse og nervøse. De bare er det i en mer "vanlig" form. Det som vi ser på som store problemer tar kanskje ikke like stor plass i Stig Inges hode, men det gjør de "små" tingene, som å gå utenfor Tøyensenteret.
mandag 7. desember 2009
fredag 20. november 2009
Et kunstnerportrett - Christian Krohg
Christian Krohg var ein kjent, norsk maler frå realismen. Han var ein del av Kristianiabohemen, og var også ein dyktig dikter. Krohg ville som dei fleste andre realistiske forfattarar og kunstnarar framstille verda og samfunnet akkurat som det var, utan å pynte skildringane sine. Men i motsetning til realismens forfattarar og kunstnarar, hadde ikkje Krogh trua på at han som kunstnar kunne endre samfunnet. Han mangla positivismen vi ser i dei realistiske verka. Krohg høyrde til ei anna retning innenfor realismen, nemlig naturalismen.
Som alle naturalistar, anten dei var diktare eller malare, meinte Krohg at eit menneskes framtid var skjebnesbestemt, og at skjebnen var avhengig av arv og miljø. Ei jente som havna i eit miljø der hor var eit dominerende yrke, ville ende opp som prostituert sjølv - uavhengig kva for intensjonar ho sjølv hadde for livet. Målet med Krohgs verk, i likheit med andre naturalistiske malare, var å framstille verkeligheita på ein så grusom måte, at samfunnet etter kvart ville innsjå sanninga. Samtidig måtte bilde ligne virkeligheita så mykje som mulig, for det måtte vere realistisk. Dette er hans bilete "Eit sovende barn" eit godt eksempel på.
Innlegget er ikkje ferdig.
Som alle naturalistar, anten dei var diktare eller malare, meinte Krohg at eit menneskes framtid var skjebnesbestemt, og at skjebnen var avhengig av arv og miljø. Ei jente som havna i eit miljø der hor var eit dominerende yrke, ville ende opp som prostituert sjølv - uavhengig kva for intensjonar ho sjølv hadde for livet. Målet med Krohgs verk, i likheit med andre naturalistiske malare, var å framstille verkeligheita på ein så grusom måte, at samfunnet etter kvart ville innsjå sanninga. Samtidig måtte bilde ligne virkeligheita så mykje som mulig, for det måtte vere realistisk. Dette er hans bilete "Eit sovende barn" eit godt eksempel på.
Innlegget er ikkje ferdig.
mandag 2. november 2009
"Forrådt" - Amalie Skram
"Forrådt" er en roman skrevet av naturalisten Amalie Skram. Romanen handler om ei 17 år gammel jente som nettopp har gifta seg, og handlinga er lagt til samme tid som den er skrevet i, nemlig på slutten av 1800-tallet. På kunstens og diktningens side er dette en periode preget av realisme og naturalisme, og det ser vi også veldig godt i utdraget "Forrådt".
I utdraget har jenta, Aurora, nettopp giftet seg, og det forventes at hun skal fullføre "brudens dyder". Vi merker tidlig at hun er usikker; usikker på ha hun vil, og på hva som skal skje. I stedet for å gjøre det som er forventet av henne, trekker hun seg bort fra mannen sin, Riber, og nekter å ligge med ham. Han prøver å roe henne ned med historier, men hun er fremdeles redd for hva som skal skje. Omsider bestemmer hun seg for å forlate mannen sin, og rømmer hjem. Men mannen klarer å stoppe henne. Det ender med at hun lar seg overtale, og blir med mannen sin hjem igjen.
Temaet i teksten kan være kjønnsroller og likestilling. Aurora vil egentlig ikke være med mannen sin, men fordi det er samfunnsmessig forventet av henne som kvinne, har hun ikke mye valg. Det kommer tydelig fram i utdraget at det er mannnen som er den dominerende parten i forholdet; etter hun har gitt uttrykk for at hun ikke ønsker å fullføre bryllupsnatten, sier Riber til Aurora; "La meg få deg, som jeg har rett og lov til". Gjennom bryllupet var det altså en ektemanns rett og få sin kone når han ville. En kvinne var også ganske avhengig av å være gift; det var mannen som hadde utdanning og fast inntekt, og var kvinnens forsørger. Dette ser vi også i tekstutdraget, da Riber sier at han skal være hennes forsørger og og verge. Skram belyser dette problemet, og forteller oss at kvinnen har egne tanker og følelser, men blir undertrykt av mannens dominans. Det var mannen som hadde makt i forholdet. Et argument Riber bruker for å få henne med tilbake, er at Norges samfunn vil se på det som en skam og en skandale.
Et annet moment som kan være temaet i teksten, er seksualitet. Vi ser tydelig at Aurora og Riber ønsker forskjellige ting når det kommer til dette; Riber er påpresser og Aurora trekker seg unna. Amalie Skram skiltes jo selv fra mannen sin på grunn av seksuelle forskjeller dem i mellom, og dette kan jo ha vært inspirasjon til å skrive romanen "forrådt".
Romanen "Forrådt" er sterkt preget av realismen, og av naturalismen. Handlingen og innholdet er preget av dialog, og beskrivelser som gjør det realistisk og ekte. Skram setter også viktige tema under debatt, og belyser hvordan situasjonen mellom mann og kvinne i samfunnet egentlig er, og at det er feil. Det som gjør utdraget naturalistisk, er at Aurora ikke lykkes med å gå sin egen vei, men fordi hun er kvinne, og fordi hun er avhengig av mannen, og fordi mannen er så dominerende og den mektige i forholdet, er hun nødt til å la seg overtale og bli med ham tilbake. Det finnes ingen vei utenom.
I utdraget har jenta, Aurora, nettopp giftet seg, og det forventes at hun skal fullføre "brudens dyder". Vi merker tidlig at hun er usikker; usikker på ha hun vil, og på hva som skal skje. I stedet for å gjøre det som er forventet av henne, trekker hun seg bort fra mannen sin, Riber, og nekter å ligge med ham. Han prøver å roe henne ned med historier, men hun er fremdeles redd for hva som skal skje. Omsider bestemmer hun seg for å forlate mannen sin, og rømmer hjem. Men mannen klarer å stoppe henne. Det ender med at hun lar seg overtale, og blir med mannen sin hjem igjen.
Temaet i teksten kan være kjønnsroller og likestilling. Aurora vil egentlig ikke være med mannen sin, men fordi det er samfunnsmessig forventet av henne som kvinne, har hun ikke mye valg. Det kommer tydelig fram i utdraget at det er mannnen som er den dominerende parten i forholdet; etter hun har gitt uttrykk for at hun ikke ønsker å fullføre bryllupsnatten, sier Riber til Aurora; "La meg få deg, som jeg har rett og lov til". Gjennom bryllupet var det altså en ektemanns rett og få sin kone når han ville. En kvinne var også ganske avhengig av å være gift; det var mannen som hadde utdanning og fast inntekt, og var kvinnens forsørger. Dette ser vi også i tekstutdraget, da Riber sier at han skal være hennes forsørger og og verge. Skram belyser dette problemet, og forteller oss at kvinnen har egne tanker og følelser, men blir undertrykt av mannens dominans. Det var mannen som hadde makt i forholdet. Et argument Riber bruker for å få henne med tilbake, er at Norges samfunn vil se på det som en skam og en skandale.
Et annet moment som kan være temaet i teksten, er seksualitet. Vi ser tydelig at Aurora og Riber ønsker forskjellige ting når det kommer til dette; Riber er påpresser og Aurora trekker seg unna. Amalie Skram skiltes jo selv fra mannen sin på grunn av seksuelle forskjeller dem i mellom, og dette kan jo ha vært inspirasjon til å skrive romanen "forrådt".
Romanen "Forrådt" er sterkt preget av realismen, og av naturalismen. Handlingen og innholdet er preget av dialog, og beskrivelser som gjør det realistisk og ekte. Skram setter også viktige tema under debatt, og belyser hvordan situasjonen mellom mann og kvinne i samfunnet egentlig er, og at det er feil. Det som gjør utdraget naturalistisk, er at Aurora ikke lykkes med å gå sin egen vei, men fordi hun er kvinne, og fordi hun er avhengig av mannen, og fordi mannen er så dominerende og den mektige i forholdet, er hun nødt til å la seg overtale og bli med ham tilbake. Det finnes ingen vei utenom.
mandag 5. oktober 2009
Knud og Ivar
Knud Knudsen og Ivar Aasen er begge kjende for eit stort engasjement og mykje innsats for det norske språket på 1800-tallet. Dei aller fleste veit jo at Knudsen kjempa for det som sidan blei bokmål, og Aasen kjempa for nynorsken - eller landsmålet som det blei kalt den gang. Begge var dei einige om at Noreg trengte eit eige skriftsspråk, men det var ein hovudforskjell mellom dei; normgrunnlaget for språket. Mens Knud sto for fornorskningslinja, og ville gå ut i fra det danske språket, ville Ivar vere meir revolusjonær, og lage eit heilt nytt skriftsspråk, basert på dei norske dialektene og det norrøne. Aasen meinte at ved å lage eit landsmål basert på dialektene, ville fleire kjenne seg igjen i skriftsspråket, og fleire hadde enklare for å lære det, noko som ville gjere det enklare for folk flest å få ei høgare utdanning. Sånn meinte han at landsmålet var eit demokratisk skriftsspråk.
Knudsen meinte sjølv at fornorskningslinja var demokratisk. Han meinte det var tull å lage eit heilt nytt skriftsspråk når overklassa og "dei danna" - dei som styrte landet - skreiv og las dansk. Men sjølv om Knudsens målform ikkje var like radikal og ny som Aasens, møtte han mykje motstand fra fleire kantar. Overklassa forsto ikkje kvifor han i det heile tatt skulle endre på det danske, når det var det dei kjende til fra før. Bøndane sida sjølvsagt med Aasen... Uansett. Begge var dei einige i at vi måtte få inn norvagismer i språket, og bytte ut danske fremmedord med ekte norske. Og i 1885 ble jamtstillingsvedtaket satt i verk, og målformene blei politisk likestilt med kvarandre.
Knudsen meinte sjølv at fornorskningslinja var demokratisk. Han meinte det var tull å lage eit heilt nytt skriftsspråk når overklassa og "dei danna" - dei som styrte landet - skreiv og las dansk. Men sjølv om Knudsens målform ikkje var like radikal og ny som Aasens, møtte han mykje motstand fra fleire kantar. Overklassa forsto ikkje kvifor han i det heile tatt skulle endre på det danske, når det var det dei kjende til fra før. Bøndane sida sjølvsagt med Aasen... Uansett. Begge var dei einige i at vi måtte få inn norvagismer i språket, og bytte ut danske fremmedord med ekte norske. Og i 1885 ble jamtstillingsvedtaket satt i verk, og målformene blei politisk likestilt med kvarandre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)