Christian Krohg var ein kjent, norsk maler frå realismen. Han var ein del av Kristianiabohemen, og var også ein dyktig dikter. Krohg ville som dei fleste andre realistiske forfattarar og kunstnarar framstille verda og samfunnet akkurat som det var, utan å pynte skildringane sine. Men i motsetning til realismens forfattarar og kunstnarar, hadde ikkje Krogh trua på at han som kunstnar kunne endre samfunnet. Han mangla positivismen vi ser i dei realistiske verka. Krohg høyrde til ei anna retning innenfor realismen, nemlig naturalismen.
Som alle naturalistar, anten dei var diktare eller malare, meinte Krohg at eit menneskes framtid var skjebnesbestemt, og at skjebnen var avhengig av arv og miljø. Ei jente som havna i eit miljø der hor var eit dominerende yrke, ville ende opp som prostituert sjølv - uavhengig kva for intensjonar ho sjølv hadde for livet. Målet med Krohgs verk, i likheit med andre naturalistiske malare, var å framstille verkeligheita på ein så grusom måte, at samfunnet etter kvart ville innsjå sanninga. Samtidig måtte bilde ligne virkeligheita så mykje som mulig, for det måtte vere realistisk. Dette er hans bilete "Eit sovende barn" eit godt eksempel på.
Innlegget er ikkje ferdig.
fredag 20. november 2009
mandag 2. november 2009
"Forrådt" - Amalie Skram
"Forrådt" er en roman skrevet av naturalisten Amalie Skram. Romanen handler om ei 17 år gammel jente som nettopp har gifta seg, og handlinga er lagt til samme tid som den er skrevet i, nemlig på slutten av 1800-tallet. På kunstens og diktningens side er dette en periode preget av realisme og naturalisme, og det ser vi også veldig godt i utdraget "Forrådt".
I utdraget har jenta, Aurora, nettopp giftet seg, og det forventes at hun skal fullføre "brudens dyder". Vi merker tidlig at hun er usikker; usikker på ha hun vil, og på hva som skal skje. I stedet for å gjøre det som er forventet av henne, trekker hun seg bort fra mannen sin, Riber, og nekter å ligge med ham. Han prøver å roe henne ned med historier, men hun er fremdeles redd for hva som skal skje. Omsider bestemmer hun seg for å forlate mannen sin, og rømmer hjem. Men mannen klarer å stoppe henne. Det ender med at hun lar seg overtale, og blir med mannen sin hjem igjen.
Temaet i teksten kan være kjønnsroller og likestilling. Aurora vil egentlig ikke være med mannen sin, men fordi det er samfunnsmessig forventet av henne som kvinne, har hun ikke mye valg. Det kommer tydelig fram i utdraget at det er mannnen som er den dominerende parten i forholdet; etter hun har gitt uttrykk for at hun ikke ønsker å fullføre bryllupsnatten, sier Riber til Aurora; "La meg få deg, som jeg har rett og lov til". Gjennom bryllupet var det altså en ektemanns rett og få sin kone når han ville. En kvinne var også ganske avhengig av å være gift; det var mannen som hadde utdanning og fast inntekt, og var kvinnens forsørger. Dette ser vi også i tekstutdraget, da Riber sier at han skal være hennes forsørger og og verge. Skram belyser dette problemet, og forteller oss at kvinnen har egne tanker og følelser, men blir undertrykt av mannens dominans. Det var mannen som hadde makt i forholdet. Et argument Riber bruker for å få henne med tilbake, er at Norges samfunn vil se på det som en skam og en skandale.
Et annet moment som kan være temaet i teksten, er seksualitet. Vi ser tydelig at Aurora og Riber ønsker forskjellige ting når det kommer til dette; Riber er påpresser og Aurora trekker seg unna. Amalie Skram skiltes jo selv fra mannen sin på grunn av seksuelle forskjeller dem i mellom, og dette kan jo ha vært inspirasjon til å skrive romanen "forrådt".
Romanen "Forrådt" er sterkt preget av realismen, og av naturalismen. Handlingen og innholdet er preget av dialog, og beskrivelser som gjør det realistisk og ekte. Skram setter også viktige tema under debatt, og belyser hvordan situasjonen mellom mann og kvinne i samfunnet egentlig er, og at det er feil. Det som gjør utdraget naturalistisk, er at Aurora ikke lykkes med å gå sin egen vei, men fordi hun er kvinne, og fordi hun er avhengig av mannen, og fordi mannen er så dominerende og den mektige i forholdet, er hun nødt til å la seg overtale og bli med ham tilbake. Det finnes ingen vei utenom.
I utdraget har jenta, Aurora, nettopp giftet seg, og det forventes at hun skal fullføre "brudens dyder". Vi merker tidlig at hun er usikker; usikker på ha hun vil, og på hva som skal skje. I stedet for å gjøre det som er forventet av henne, trekker hun seg bort fra mannen sin, Riber, og nekter å ligge med ham. Han prøver å roe henne ned med historier, men hun er fremdeles redd for hva som skal skje. Omsider bestemmer hun seg for å forlate mannen sin, og rømmer hjem. Men mannen klarer å stoppe henne. Det ender med at hun lar seg overtale, og blir med mannen sin hjem igjen.
Temaet i teksten kan være kjønnsroller og likestilling. Aurora vil egentlig ikke være med mannen sin, men fordi det er samfunnsmessig forventet av henne som kvinne, har hun ikke mye valg. Det kommer tydelig fram i utdraget at det er mannnen som er den dominerende parten i forholdet; etter hun har gitt uttrykk for at hun ikke ønsker å fullføre bryllupsnatten, sier Riber til Aurora; "La meg få deg, som jeg har rett og lov til". Gjennom bryllupet var det altså en ektemanns rett og få sin kone når han ville. En kvinne var også ganske avhengig av å være gift; det var mannen som hadde utdanning og fast inntekt, og var kvinnens forsørger. Dette ser vi også i tekstutdraget, da Riber sier at han skal være hennes forsørger og og verge. Skram belyser dette problemet, og forteller oss at kvinnen har egne tanker og følelser, men blir undertrykt av mannens dominans. Det var mannen som hadde makt i forholdet. Et argument Riber bruker for å få henne med tilbake, er at Norges samfunn vil se på det som en skam og en skandale.
Et annet moment som kan være temaet i teksten, er seksualitet. Vi ser tydelig at Aurora og Riber ønsker forskjellige ting når det kommer til dette; Riber er påpresser og Aurora trekker seg unna. Amalie Skram skiltes jo selv fra mannen sin på grunn av seksuelle forskjeller dem i mellom, og dette kan jo ha vært inspirasjon til å skrive romanen "forrådt".
Romanen "Forrådt" er sterkt preget av realismen, og av naturalismen. Handlingen og innholdet er preget av dialog, og beskrivelser som gjør det realistisk og ekte. Skram setter også viktige tema under debatt, og belyser hvordan situasjonen mellom mann og kvinne i samfunnet egentlig er, og at det er feil. Det som gjør utdraget naturalistisk, er at Aurora ikke lykkes med å gå sin egen vei, men fordi hun er kvinne, og fordi hun er avhengig av mannen, og fordi mannen er så dominerende og den mektige i forholdet, er hun nødt til å la seg overtale og bli med ham tilbake. Det finnes ingen vei utenom.
Abonner på:
Innlegg (Atom)